Release med min sang

Skulle bare kjapt oppdatere om min debut i musikkverden. En av mine tekster skal brukes på Sigrun and the Kitchenbands nye album. De har releasefest på Gamla på tirsdag klokken åtte. Så alle som vil se og høre...

Ellers så begynner jeg min minipraksis på smfb på mandag. Klokken ni null null slipppes briefen for mitt første virkelige oppdrag. Ganske kjekt!

Det er vann i springen, gutta!

Vann. Livsviktig og tilgjengelig i alle norske hjem.
”Det er vann i springen”, hørte jeg ofte som barn når suget etter brus resulterte i et klagerop til foreldrene mine. Det finnes fortsatt vann i springen, men nå det er også vann i flaske. Noe flere og flere kjøper. Og det forurenser mer og mer.

Kostbart
Å kjøpe flaskevann er kostbart. Ikke bare for forbrukeren, men også miljøet. I sammenligning med springvann, må det 1500 ganger mer energi til for å produsere en stk flaskevann. Og i følge en nylig FN- rapport brukes det alene 1,5 millioner tonn plastikk for å lage emballasjen.
Ser man på tall som fra 2007 som Guardian oppgir så ble det kjøpt 13 milliarder flasker: Av disse ble kun 3 milliarder resirkulert.
I Norge er vi flinke til å pante. Men kun en fjerdedel av flaskevannet som produseres blir drukket i samme land som det tappes. Så da er vi like langt.
Hvorfor drikker vi flaskevann?
Mye av svaret ligger i ”sunnhetsbølgen”. Det har vært svært viktig faktor for det stadig økende salget av flaskevann som stiger med 12 % hvert år. Å drikke VOSS er kult og trendy. Og i stedet for å kjøpe sukkermerker som Cola og Pepsi velger man heller Imsdal eller Olden. Det ligger også til grunne en oppfattning av at kildevann ikke bare er sunnere enn Cola, men også sunnere og renere enn springvann. Men det er feil.

Ifølge Verdens matvareorganisasjon og Verdens helseorganisasjon er det ikke utarbeidet noen standarder for hvor mye mineraler flaskevann bør inneholde. Dessuten inneholder også springvann mineraler, og det er usikkert hva forskjellen er. Derfor er det ikke nødvendigvis ”sunnere” med kildevann.
Videre er 59% av flaskevann i butikkene kun renset vann. Renset vann er overflate- eller grunnvann som er blitt behandlet for å kunne drikkes. Den eneste forskjellen fra det du får i springen er at du betaler en langt høyere pris siden det distribueres i flaske. Ganske dumt, ikke sant?

Det er fortsatt vann i springen
Norge har et av verdens beste springvann, så når du kjøper flaskevann fra Olden eller Imsdal kjøper du ikke et lite stykke Norge. Du kjøper forurensning i høy skala fra en industri som i hovedsak bruker ikke-fornybare ressurser. flaskevann.
Vannet i springen derimot. Det kan du fylle på en drikkeflaske. Om og om igjen. Med god samvittighet.

haiking, en sport.

Transport. Det er ikke alltid like lett når man ikke kan rutte med et sertifikat. Det har resultert i en del kreative løsninger.

Brannbil: Dette har jeg klart å haike med to ganger. Den ene gangen i Moelv, den andre gangen i Trondheim.

I Moelv grep jeg sjansen etter et intervju med en brannkonstabel. Etter å ganske enkelt forklare at siste buss hadde gått og riste oppgitt på hodet over den elendige kollektivtrafikken, fikk jeg fort skyss. Siste biten slo han på blålysene. Det var stas.
I Trondheim hadde en brannbil rykket ut på falsk alarm til en leilighet som hadde tilløp til brann. Da de var ferdige der, så jeg så mitt tilløp til en aller så liten tur. Ved iherdig peking på mine altfor høye heller og gnagsår, var det i boks, og jeg og venninnene mine fikk skyss inn til byen. Tadaa.

Fiskeskøyte: Dette har jeg bare brukt en gang. Noe som er snodig siden jeg bor til tider på en øy. Det var nyttårsaften 2007 og siste ferge hadde gått. Med en lenge planlagt middag å rekke, ble det en ringerunde til de lokale fiskerne med spørsmål om de kunne tenke seg en ekstratur. To timer senere stod hellene godt plantet i kahytten. Jeg i finstas, med paljetter og papiliottkrøller, kahytten pyntet med wunderbaum og termos. Det høres kanskje kjipt ut, men det var stjerneklart og fullmåne og putring fra motoren. Og fiskerne var noe av de mest joviale jeg har møtt.

Flybuss: Er fullt klar over at dette ikke virker særlig spektakulært. Alle kan snike seg på en buss. Men sniking bediver jeg absolutt ikke- betale skal man! Det som gjør denne situasjonen litt anderledes var at når flybussen nådde sitt endestopp hadde den enda ikke stoppet ved min stasjon: Lerkendal. Stasjonen var nemlig nedlagt.
- Hvor skal du?, spurte bussjåføren.
- Lerkendal, svarte jeg.
- Dit kjører vi ikke lenger, sa bussjåføren.
- Å, nei vel, svarte jeg.
- Hvor skal du egentlig da? spurte busbsjåføren.
- Nardø. For å besøk venninnen min, svarte jeg.
- Ja. Jeg har egentlig ikke noe bedre å gjøre, sier bussjåføren, så jeg kan kjøre deg, jeg.

Så kjørte vi med flybussen til Nardø. Det var fint.

Takk til alle som har bidratt til å få meg hjem. Glemte historien der jeg haiket med en syklist som skulle i krigen til Afghanistan neste uke. Den tar jeg en annen gang.

dikt

En vill

Det vokser greiner
ut av hodet
alle strå i håret
bladverk
Øynene
mørkner til nøtter
Munnen
en klebrig kvae

Ørene
kveiler seg i årringer
Men jeg har aldri. Aldri
vært jordnær

Røttene peiver
nakne stokker
over marken
De søker vann, men vil ikke
slå rot

Jeg brekker greinene og
smuldrer bort munnen
Sevja kommer alltid til å stige
likevel

Molefunkne dikt

Jeg ligger
svart i skam
som blekk
i klart vann

Jeg krever
og gnager
sliter megselv i stykker
av egen misnøye
Kom nær
i mørket

Hold krokene
inn i skulderen
Klem vannet
Ut av håret
Knus deg mot min side

Gjem torner
i kronen
Glem såret
Du knuser
stenen i ditt berg

krystallklare dager nå er det høst. Nei, slutt å kødd, det er vinter.

kjappis oppdatering.

Er heime og koser meg med sying- det vil si omsying av gamle fretex kjoler, og noe julegavegreier som jeg håper ser proffe ut. Har besøkt en liten knapp som heter Johanne og som ikke griner, men kun knirker når hun er misfornøyd. Hun lukter forøvrig veldig godt.
Har kjøpt vinterkåpe og store svææære vintersko som tåler permafrost. Jeg vet ikke hva akkurat permafrost er, men jeg er sikker på at det kan komme til nytte når jeg skal bruke dem.

Mamma går rundt og kaller meg snuppete i ett sett, og jeg synes det er greit og ber alltid om ekstra porsjon dessert etter middag. Siden jeg har ferie.
Det er livet dere!

....og så har jeg gått bananas på e-bay. Calvin Klein er flotters.

kasper, et lite spøkelse, på nært hold.

Fra Trondheim kan jeg faktisk rapportere en aller så liten spøkelsehistorie.
En av de hyggeligste og beste cafeene i byen ligger i Nordre Gate og går under navnet Tulla Fischer. Det er digg mat og utrolig kul interiørdesign. Og den ligger like over gaten til vår Frues kirke.

For å gå på toalettene der må man ned en lang trapp til kjelleren. Sist gang jeg var der merket jeg meg at de automatiske håndtørkerne plutselig startet uten at noen ting var i nærheten. De begynte simpelten av seg selv. Da tenkte jeg at det var sikkert bare et sammentreff, og tenkte ikke mer på det.

I går kveld gikk jeg for å drikke et glass vin med brødrene mine på samme sted. Jeg gikk ned samme trappenedgangen. I bunnen av trappen er det en stor metalldør. Jeg fortsatte innover kjelleren og gikk på toalettet. Da jeg vasket hendene kom jeg på hva som hadde skjedd forrige gang og tenkte at det skulle være typisk om det skjedde en gang til. Men det skjedde ikke.
Så jeg ordnet håret og gikk mot trappen igjen.
Og når jeg igjen står utenfor metalldøren hører jeg det: De automatiske håndtørkerne har slått seg på igjen og går og går. Og jeg kan ikke se noen andre i rommet.

Da jeg gikk for å hente et glass vann i baren fikk jeg det for meg at det beste var å bare spørre bartenderen om det var noe feil med håndtørkerene siden da kunne jeg betrygge megselv om at det hele var kun jeg som var lettskremt.
Da kunne han fortelle at det skjedde veldig mye rart i den kjelleren, og at det hadde lenge spøkt i der. Metalldøren ledet til en underjordisk gang som førte til underkjelleren til Vår Frues Kirke. I gamle dager brukte dem å gravlegge mennesker under kirkegulvet. Fra vinkjelleren til Tulla Fischer kunne man se rett inn til kistene. Ekkelt, ekkelt, ekkelt!
Selv brukte han helst ikke å være på kontoret utenom dagtid, fordi det simpelten var for "urolig" der.

Jeg som allerede er mørkeredd ble jo fryktelig betrygget av denne historien. Takk for den.